Det er rart å tenke på at Amanda har vært “den minste” i familien inntil nå,18 år og familiens lille sjarmtroll. Det er på ungene man ser at årene raser avsted. At man sakte men sikkert nærmer seg 50 år er helt uvirkelig, men fortsetter det i samme spor som nå er det bare å glede seg 🙂 Siden jeg ble “mormor” har jeg hatt stadige tilbakeblikk og tenkt på tiden da ungene var små. Koselig synes nå jeg 🙂